Både steds- og personnavn har vært stavet på forskjellige måter opp gjennom tidene. De ulike staveformene er en viktig del av vår kulturarv. På den annen side er det forvirrende å forholde seg til formene Magnhild, Magnild, Magnil, Mangnild, Mangnhild og så videre, når vi leter i en sortert liste av navn eller i en database. De fleste som arbeider med historisk materiale må av og til velge å normalisere eller standardisere navn fra kildene. Bygdebokforfatterne i Rauma har valgt forskjellige tilnærminger. I "Raumadalsfolket" har Henrik O. Røvig vært nesten konsekvent kildetro. Ble et pikebarn ført som Birgithe til dåpen, så skriver Røvig Birgithe. Senere kilder kan vise at jenta ble skrevet Beret, Berred, Berite, Berith, Brit og mer til. Ulempen ved Røvigs metode er at om et navn har vært stavet på et utall forskjellige måter opp gjennom århundrene, f.eks. Kavli i Hen sogn, så vil det bli nesten umulig å finne fram i det fergdige materialet. I "Bygdebok for Eid" valgte Karl Myskja å legge den skriftlige formen nær opp til antatt uttale i gammel tid. Denne måten å normalisere på er vanskelig og som regel blir resultatet en slags ideologisk gjetting. Det finnes knapt to mennesker ville "gjette" det samme. Da blir ofte nynorsk ordboka fasit og den boka har allerede kostet oss romsdalinger de fleste av dativ-formene vi kjenner fra dialekten vår. På disse web-sidene har vi normalisert både steds- og personnavn, og her er prinsippene for normalisering : |
Dagens offisielle skrivemåte er brukt for navn på sogn og prestegjeld. Gårdsnavn har samme skriveform som i originaltellingen, og vi unngår dermed å måtte forholde oss til de "offisielle" formene som statens navnekonsulenter har påført oss. Selv om disse byråkratene på sitt beste (eller verste), har betydelig underholdningsverdi. Et eksempel er øya Løvøy i Haram. En hyperaktiv navnekonsulent fant ut at denne formen ikke kunne tillates. Med utgangspunkt i lokalt målføre ble øya døpt om til Lauvøya. Nå var det bare det at navnet hadde hverken med løv eller lauv å gjøre. Øya, som forresten mangler trær, er oppkalt etter en plassemann som til het Løve til fornavn ! Det var så lett å raljere med denne historien at kulturbarbarene i Statens Kartverk for en gangs skyld måtte gi seg. |
Mange personnavn er normalisert. Søkbarhet har vært hovedmålet med vår normalisering, og de valgte formene tar derfor utgangspunkt i dagens skrivemåte. Der kilden sier Stephen og Karl Myskja valgte Steffå har vi brukt formen Steffen . Der et fornavn er normalisert vil også farsnavn avledet av samme være normalisert (f.eks. Steffensen og Steffensdtr). Følgende farsnavn er så grunnfestet at vi la alle prinsipper til side og lot dem leve:
Den komplette listen av fornavn finner du her . |