Fårikål (3-4) porsjoner
Den er unorsk, ung og urban, men da nitimens lyttere kåret fårikål
til norges nasjonal-
rett tidlig på 1970-tallet fikk retten en tidløs, nasjonalromantisk
og patriotisk aura.
Fårikålen er ikke spesielt norsk |
Fårikål er en ung tradisjon
Frem mot år 1900 ble navnet "faar-i-kaal" tatt i bruk i kokebøkene, men betyr ikke at fårikålen gjorde sitt inntog i de tusen hjem. Fårikål ble ikke nevnt da norske bondekoner sendte oppskrifter til tidskriftet Landmanden i 1888, og da Norsk Etnografisk Gransking beskrev hverdagsmaten ved århundreskiftet var ikke fårikålen med. Først i det tyvende århundre ble fårikålen så utbredt at den kunne kalles en nasjonalrett. |
Fårikål er en urban tradisjon
Hagebruk var lite kjent i landdistriktene ved århundreskiftet. De fleste bondekoner med sans for nye oppskrifter ville rett og slett ha problemer med å skaffe kål. Fårikålen startet i byene og erobret landsbygda i takt med at kål ble en vanlig handelsvare. I mange distrikter var det først i mellomkrigstiden at fårikålen satte sitt liflige preg på høstluften. |
Glem nasjonalromantikken - spis fårikål fordi det er godt ! |
Fårikål (3-4) porsjoner |
1 kg fårikålkjøtt 1,5 kg hodekål 10 ml salt 20 ml hel pepper 3 dl kokende vann 1. Kål i båter 2. Kjøtt med fett ned i bunnen av bøtta 3. Lagevis med pepper i mellom 4. Kål øverst 5. Slå over det kokende vannet 6. La trekke under lokk i 1 1/2 til 2 timer (1 time mer hvis sauekjøtt brukes) |
Se hvordan vi presenterer den norske nasjonalretten for utenlandske venner. |