Anne Kvennahaugen - Himmelfarts Anne

Juli 2002 - kilde A. Normanns etterlatte skrifter: Himmelfarts-Anne dro til Kristiansund i 1869 og d. samme sted 01.04.1930.

Om boken "Kristenliv i Romsdalen" : Det virker som om denne boken på sett og vis er et svar på M. Rognes beskrivelse av samme forhold i "Grytten prestegjelds Kallsbok" fra 1928. Riktig nok begynner denne boken med Haugianerne som ankom i 1809, men hovedvekten er på 'vekkelsesperioden' fra omlag 1860.

I sin beskrivelse av, og sitt forsvar av presten i Grytten, er den også en vakker liten bok.

Fakta sakset fra boken :

Ole Andersen Mjelva, f. 1774, på Mjelva. Sønn av Anders Ellingsen Mjelva. Krigstjeneste 1808-09. Ble sendt hjem etter sykdom. Da han kom hjem, hadde faren solgt gården. Men nu tok han den igjen på odel, og blev i Grytten nogen år. (dette finnes på side 61-62) Er det Mjelva bruket som Kabbin eide som omtales her ? Kabbin solgte i 1812.

Følgende ant. om Himmelfarts-Anne (side 225), fortalt av Ingebrigt Kvam.

Nu gikk sykdommen forbi Grytten sogn og op til Kors, hvor den angrep en tjenestepige på Horgjem, som om ikke lang tid flyttet til Myrebø. Denne pige døde eller dånet av og til, og hun så lignende syner som i Voll, og mange gitkk til henne for å få vite sin tilstand. Jeg synes å erindre at det var halvannet år hennes åpenbaringstid stod på.

Sigrid Svendsen fortsetter :

Om henne vet man sikkert at hun kom bort ifra Gud, eller kanskje aldri hadde vært helt med ham.

Ved kongelig resolusjon av 10. september 1862 ble det bestemt at Eid og Voll med Innfjorden skulle fraskilles og danne eget sognekall. Delingen ble ikke satt i verk før 1864.

Ved kgl. resolusjon av 15. august 1863 ble det gitt tillatelse til å selge prestegården.

Presten Nils Arnoldus Carlsen ble prest til Grytten, og flyttet inn på prestegården våren eller sommeren 1856. Han holdt sin siste konfirmasjon i oktober 1863. Etter dette hadde han en brudevielse hvoretter han fikk et slag, og søkte avskjed. Han flyttet fra prestegården våren 1864.

Min tippoldefar, Jørgen Hansen Sletta, ble viet i Grytten kirke 14.04.1863. Sannsynligvis av Carlsen.

 Menneskene bak vekkelsen -

Hans Skirilykken, Brude, Mjølva eller Remmen

Denne var før sin vækkelse hestehandler - drikfældig og førte et vildt liv. Han var i høi grad uvidende, - så uvidende at hans kone måtte lære ham at læse da han var blevet vakt. Han opgav nu hestehandelen og sit vilde liv og boede først en tid som gårdbruger på Mjelva, og nu (1883) på Remmen i Hen.

Kona til Hans var Marit Larsdtr Bjorlie

Vi finner Hans, Marit og 6 barn på brude ft1865 s 114 l 20

BB Lesja I, s. 114:

"Marit, 1821-1913?, flyttet til Grytten kring 1845, g. 1848 m. Hans Tostensen Skirilykkja, ca. 1822-1893?. I 1865 er dei gardbrukarar på Brue. Reiste visstnok over til USA i 1884." På samme tid reiste også Peder Skorgen fra vekkelsen på *slutten* av 1870 tallet også til USA. Peder reiste sammen med Hans Remmen.

Kallsboka s. 112

Lars Myrabø var gaardbruger, men forsømte sit gårdsbrug og reiste om kring som lægpredikant. Dog strakte hans reiser sig ikke langt. Han droges lidt efter lidt til den nyevangeliske lære, .......... Han var fra først av læremester for Hans Remmen.

Vekkelsen i Voll ser ut til å ha toppet seg ved nyttårstider 1860/61 og henrykkelsene opphørte fra februar (KiR s219). Noe senere på året/våren? var Hans Skirilykken og Hans Gjærdet kommet hjem fra Voll (KiR s224), og de holdt sammen med Lars Myrebø (hvor Himmelfarts-Anne ble flyttet som tjenestepige?) en del møter oppe i Kors. De hadde den oppfatning at sådan som det gikk for seg i Voll, skulle helst virksomheten drives.

Så er vi over på sitatet rett nedenfor, og vi skulle vel være godt ut på året i 1861. Anne hadde syner i halvannet år, hvilket bringer oss til ca. årsskiftet 1862/63. Da hun (i flg. Rogne/Bjørnstad) flytter til Øverdalen. Ett år etter dette nedkommer hun med et uekte barn, dvs. i 1864, hvilket stemmer perfekt med fødselsåret til Rønnaug. FEIL: barnet var Olaus eller Olaf !!!

Himmelfarts-Anne var med andre ord bare 18 år da hun fikk sine syner, og drøyt 20 år da hun ble med barn.

Himmelfarts-Anne tjente også hos gammel-Lars Stavem, han er etter alt å dømme fetteren til min tippoldefar Jørgen Hansen Sletta.

 *** Følgende ant. om Himmelfarts-Anne (Sigrid Svendsen : Kristenliv i Romsdalen, s225), fortalt av Ingebrigt Kvam.

Ingebrigt Kvam har fortalte følgende om Himmelfarts-Anne i et brev av 30. april 1879 til sogneprest A. Bjørnstad, her sitert av Sigrid Svendsen :

«Nu gikk sykdommen forbi Grytten sogn og op til Kors, hvor den angrep en tjenestepige på Horgjem, som om ikke lang tid efter blev flyttet til Myrebø. Denne pige døde eller dånet av og til, og hun så lignende syner som i Voll, og mange gikk til henne for å få vite sin tilstand. Jeg synes å erindre at det var halvannet år hennes åpenbaringstid stod på.»

Sigrid Svendsen fortsetter selv :

«Om henne vet man sikkert at hun kom bort ifra Gud, eller kanskje aldri hadde vært helt med ham.»

M. Rogne forteller også (Grytten Prestegjelds Kallsbok, s113) hvordan Ingebrigt Kvam bokstavelig talt slo kaldt vann i 'faldesygen' i Grytten. Kvam skriver : «Men Gud var så god at vi fikk dem kurert, først med koldt vann og derefter med Guds ord.» Rogne fortsetter med et sitat fra presten Bjørnstad :

«I selve Gryten døde fra den tid af den nye vækkelse hen, men i Kors sogn havde en pige, siden kaldet Himmelfarts-Anne, lignende fald og syner som i Vold, og mange lyttede til de ord hun talte under sin bevidstløse (?) tilstand. Disse tilfælder gjentog sig med hende af og til i ca. 1 1/2 års tid. Siden reiste hun til Øverdalen hvor hun hørte hjemme, og fik efter ca. 1 års forløp et uægte barn.»

Så da vet vi hvorfor Sigrid Svendsen kan være sikker på at hun kom bort fra Gud. Himmelfarts-Anne dukker også opp i boken "Setrer i Øvre Romsdal (fra Normann samlingen, utgitt av Rauma Kommune). Marianne Brøste (f. Sletta 1882 - 1964) forteller at seterjentene i Øverdalen var redde for orm ;

«De hadde nemlig hørt at det en gang hadde kommet en orm opp i senga til ei jente. Anne Kvennahaugen (Himmelfarts-Anne) tjente på Stavem hos Gammel-Lars. En gang ble hun ormstungen på Fossafjellet. En orm hadde krøpet opp i senga, og da Anne skulle legge seg bet ormen henne. Hun forstod ikke hva det var før foten hovnet opp og hun ble så syk. Det måtte 3-4 mann til for å bære henne ned i bygda. Det gikk lang tid før hun ble bra i foten igjen. Hun lå omtrent hele sommeren.»

Det kan vel også slås fast at det må ha vært mer oppi sengen til Himmelfarts-Anne enn orm.

Vi finner også Anne i folketellingen fra 1900 :

Her kan vi bare spekulere. Rønnaug må være det uekte barnet, fødselsåret stemmer helt. Vi ser også at Himmelfarts-Anne har vært gift; er Ole hennes sønn ? Har Ole og Rønnaug samme Peder til far ?

Her må det ha vært tett mellom slagene - ved folketellingen i 1865 var Anne ugift, og hadde det (uekte) barnet

Olaus Olss. på 1 år ! He, he Rønnaug er Anne's (halv?) søster ! Hvor var Olaus el. Olaf Olsen i 1900.