Av Glenn Murray
| Guttene som vokste opp med høvelspon i buksebrettene glemmer ham aldri. Møbelsnekkeren og oppfinneren Jørgen Aaland ble født på Veblungsnes i 1895. Store deler av sitt voksne liv bodde han i USA, men vendte tilbake og døde på Veblungsnes i 1973. |
| En av historiene etter Jørgen fikk nytt liv her om dagen. En amerikaner sendte oss noen gamle avisklipp fra Seattle. Artiklene fortalte om en nordmann, en George Aaland, som hadde vært hjernen bak en revolusjonerende ny måte å lage ski på. Er George identisk med Jørgen Aaland fra Veblungsnes, undret han. Det var Jørgen, ingen tvil. Alle vi guttene som hang rundt høvelbenken i Aaland-verkstedet husker historien. Det gjør godt at den bekreftes etter alle disse årene. |
| Tidlig på 1930-tallet bodde Jørgen i Seattle i USA. Han eksperimenterte med en mange nye produkter. Ett av dem var spesialbehandlet beverpels under skiene. Det kalles feller i dag. Jørgen mente også at laminerte ski ville være mye bedre enn datidens heltre. Problemet var å lage ski av trelaminat. Det ble prøving, feiling, og sene netter i verkstedet. Vinteren 1932 visste Jørgen det han trengte for å produsere limtre-ski, og han så at skiene hadde en fantastisk formstabilitet og spenst. Jørgen var en velvoksen kar på 195 cm. Noe av det første han gjorde i «Aaland Ski Shop» var å lage et par ski som hadde spenst til ham selv og en ryggsekk. Aalands produksjonsmetode lignet fremstillingen av fine fluestenger, slike som ble laget av «split cane». Jørgen likte navnet, som uttalt på norsk blir splitkein. Han brukte assosiasjonen til det gode liv og kondisjonerte fluefiskere. Dessverre var det ingen tilfeldighet at fluestengene både var dyre og eksklusive. Jørgen skjønte at han hverken hadde produksjonsutstyr eller kapital til å starte masseproduksjon av splitkeinski. Han tok ideen med til en som hadde begge deler. |
| Ray Anderson var president for General Furniture Company og forstod øyeblikkelig mulighetene i Jørgens oppfinnelse. Anderson overtalte en kjent skiinstruktør, Ben Thompson, til å gå sammen med ham i selskapet Anderson & Thompson Ski Company. Jørgen Åland, hadde ikke annet enn kunnskaper å skyte inn, og ble ansatt som produksjonssjef. Den 13. mai 1933 søkte A&T Ski patent på ski av tre-laminat. Knapt ti dager senere smalt bomben. Patentstyret i USA hadde fått enda en søknad om patent på samme metode. Søknaden kom fra et selskap som kalte seg «Splitkein of Norway». Noe til sammentreff, fortalte Jørgen på sine gamle dager, men patentstyret fant det godtgjort at det norske selskapet ikke kjente til arbeidet som Jørgen og A&T Ski hadde gjort. Enden ble utrolig nok at begge patentsøknadene ble innvilget. Resten er skihistorie. |
| Noen år senere flyttet Jørgen hjem til Veblungsnes. På verkstedet kunne guttene i nabolaget oppleve en entusiastisk gammel mann som fortalte om enda noe nytt han hadde tenkt ut. Andre ganger fortalte han om tiden i USA og om sin rolle i utviklingen av Splitkein-skien. Vi tvilte litt. Når Jørgen var utenfor hørevidde pleide en av de større guttene å si at Splitkein ble oppfunnet på Ullevålseter skifabrikk i Oslo. Norsk kraftpatriotisme hadde sikret at Splitkein of Norway sto alene i nordmenns bevissthet. Det passet ikke nasjonalstoltheten at et amerikansk firma var først. Men, Splitkeinskien, den er ikke bare norsk - den er dobbelt norsk. |